Når Nils Henrik Asheim fikk oppdraget med å skrive en ny komposisjon for orkester med store grupper av "truede instrumenter" - det vil si oboer, fagotter, harper, kontrabasser og orgel, var hans første tanke "dette blir en skog av instrumenter".
Og den neste tanken var: Hvorfor ikke bygge opp musikken som en skog. Så gikk Nils Henrik ut i skogen og så seg ut fem treslag med forskjellig karakter: bjørk, kastanje, osp, eik og lønn
Et tre består som kjent av mange elementer: røtter, stamme, bark, greiner, blader, blomster, frukter, frø og ulike frøbærere. På samme måte henger instrumentgruppene i orkesteret sammen, og er avhengig av hverandre.
Når verket ble skrevet, var det ingen som kunne si akkurat hvor mange instrumenter det kom til å bli i hver gruppe på konserten. Nettopp det ga komponisten ideen at musikken kunne vokse av seg selv. Flere steder forgreiner musikernes stemmer seg ut fra hverandre, og det er lagt inn improvisasjon som gjør at alt kan vokse organisk. Blir det et villniss, så er det også en del av virkeligheten i skogen.
Det er et uttrykk som heter "du ser ikke skogen for bare trær". Trærne er rundt oss overalt og spiller nøkkelroller i økologien. De fanger Co2 og regulerer temperatur, de gir mat og bolig for allslags dyrearter. De både tilpasser seg landskapet og former landskapet. Det er god grunn til å lære seg å se skogen bedre.
SPINOFF: I forbindelse med lockdown/covid ble det laget en videoversjon med innsendte klipp fra 76 unge musikere. Et helt eget verk bestående av 5 filmer: Se Skogen - the video version.