As an organist, Asheim is widely acclaimed for his personal style of improvisation. With influences from jazz, avant-garde, electronic music, folk music, and noise art, he takes the organ to sonic realms not commonly associated with the instrument.

Since 2012 he has been the resident organist at Stavanger Concert Hall, where he has managed to recruit a new, large audience – young and old – around organ-related performances. Through his unique concert series, he is constantly re-inventing the context and pushing the boundaries for how the organ can be played and mediated.

Asheim made his debut as a composer at the early age of 15, at the Young Nordic Music Festival in Helsink, 1975. He was educated at the Norwegian Academy of Music in Oslo, studying the organ with Harald Herresthal, piano with Geir Henning Braaten and composition with Olav Anton Thommessen. He also took piano lessons with Yvonne Lefébure in Paris and studied composition with Ton de Leeuw at the Sweelinck Conservatorium, Amsterdam.

During 1988-1991 Asheim was head of the Norwegian Society of Composers. And in 1991 he and his family moved to Stavanger, where he involved himself deeply in the city's cultural life. In 1992-95 he was leader of the programme committee of Stavanger Symphony Orchestra, where he also led various projects and served as a member of the board. He was also head of NyMusikk Stavanger where he presented more than 200 concerts over 20 years.

From 2001 to 2011 he was involved as founding father, board leader and project developer for Tou Scene, a cultural factory in an abandoned brewery complex in the eastern part of Stavanger, now one of Norway's largest independent cultural institutions.

Asheim has been engaged in workshops and in projects for the recruitment of young organists, and as a part-time teacher and later as Professor at the University of Stavanger, Faculty of Performing Arts. He also served as music critic for Stavanger Aftenblad.

Nils Henrik Asheim is represented on many album recordings both as a performer and composer. In 2020, Pelikanen Forlag published his edited anthology Lydkilder - texts around Nils Henrik Asheim's musical practice.

Prizes and awards:

Årets verk 2023, (Work of the Year), Norsk Komponistforening, for Organotopia

Chevalier de l'ordre des arts et des lettres (Knight of the order of art and literature) 2023

Norwegian Music Publishers' Prize 2021 as author of the year, classical/contemporary

Norwegian Music Critics' Prize 2018/2019 for Messiaen Complete

Nordic Council Music Prize 2018 for Muohta

Knight of the 1st Class of the Order of St. Olav 2018

RESEO opera for young audiences award i 2014 for the childrens' opera The Tempest

Lindeman Prize 2011

Spellemannprisen 2010 as contemporary composer of the year for Mazurka – remaking Chopin

Arne Nordheims Composer's Prize 2007

Spellemannprisen 2005 for 19 March 2004, Oslo Cathedral

Stavanger City Culture Prize 2003

Stavanger Aftenblad Culture Prize 2003

Edvard prize 2002 for Chase

Work of the Year 1986 for Vannspeil

Work of the Year 1985 for Vindu

Som organist er Asheim spesielt anerkjent for den personlige improvisasjons-stilen han har utviklet. Med forbilder innenfor jazz, avantgarde, elektronisk musikk, folkemusikk og støykunst tar han orgelet til klangområder man ikke forbinder med dette instrumentet, samtidig som spillet skaper et sterkt nærvær i øyeblikket og ofte en overskridende følelse av rom.

Siden 2012 har han vært ansatt som organist i Stavanger konserthus. Her har han skapt et stort publikum av unge og gamle gjennom å utvikle nye konsertformer. Her arbeider han med å gjenoppfinne instrumentets kontekst og flytter grenser for hvordan orgelet kan kombineres med andre instrumenter og kunstarter.

Som komponist debuterte Asheim tidlig, 15 år gammel på Ung Nordisk Musikkfest i Helsinki i 1975. Han utdannet seg ved Norges Musikkhøgskole i Oslo hvor han studerte orgel med Harald Herresthal, piano med Geir Henning Braaten og komposisjon med Olav Anton Thommessen. Han har også tatt undervisning i piano med Yvonne Lefébure og studert komposisjon med Ton de Leuuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam.

1988-1991 var Asheim leder for Norsk Komponistforening. I 1991 flyttet han med familien til Stavanger, hvor han har engasjert seg dypt i kulturlivet. I 1992-95 var han leder for programkomitéen i Stavanger symfoniorkester, hvor han også har ledet flere prosjekter og var styremedlem. Han var leder for Ny Musikk Stavanger og programmerte der mer enn 200 konserter over 20 år.

Fra 2001 til 2011 var han involvert som igangsetter, styreleder og pådriver i utviklingen av Tou Scene, en kulturfabrikk i et forlatt bryggerikompleks i Stavanger Øst, som senere har vokst til å bli en av landets største uavhengige kulturinstitusjoner.

Asheim har engasjert seg i undervisning, blant annet via prosjekter for rekruttering av unge organister, som timelærer ved Rogaland Musikkonservatorium og fra 2021 som professor II ved Universitetet i Stavanger, fakultet for utøvende kunst. Han har også vært musikkanmelder i Stavanger Aftenblad.

Nils Henrik Asheim har bak seg en rekke CD-utgivelser med egen musikk og som utøver i ulike samarbeidsprosjekter. I 2020 utga Pelikanen forlag boka "Lydkilder - tekster omkring Nils Henrik Asheims musikalske praksis".

Priser og utmerkelser:

Chevalier de l'ordre des arts et des lettres (Ridder av ordenen for kunst og litteratur) 2023

Musikkforleggerprisen 2021 i klassen årets opphaver - klassisk/samtidsmusikk

Musikkritikerprisen 2018/2019 for Messiaen Complete

Nordisk råds musikkpris 2018 for Muohta

Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2018

RESEO opera for young audiences award i 2014 for Barneoperaen "Stormen"

Lindemanprisen 2011

Spellemannprisen 2010 i klassen årets samtidskomponist for Mazurka – remaking Chopin

Arne Nordheims komponistpris 2007

Spellemannprisen 2005 i klassen samtidsmusikk for 19 March 2004, Oslo Cathedral

Stavanger kommunes kulturpris 2003

Stavanger Aftenblads kulturpris 2003

Edvard-prisen 2002 i klassen samtid for Chase

Årets verk 1986 i klassen kammerverk for Vannspeil

Årets verk 1985 i klassen kammerverk for Vindu