A project starting with a research trip to Madagascar in november 2003. Norwegian 12-tone composer Fartein Valen lived there in his early childhood as son of missionaries. The fascination of Valen's diverse source of inspiration was the starting point of this piece.
Hun sa: Jeg vet hvem du er. Du er lille ”vazaha”. Jeg var fire år da du ble båret i land gjennom bølgene i Tamatave og vår historie begynte. Jeg var ni år da vi tok avskjed på den samme stranden. Min historie forteller at du skulle komme tilbake. Og min historie er også din historie.
Fartein Valen reiste til Madagaskar som barn. Hans foreldre var misjonærer og oppholdet varte fra 1890 til 1895. Syv år gammel kom han tilbake til Norge.
Vår reise i Fartein Valens spor begynte med en reise til Valevåg i Sunnhordaland og førte oss videre til hans barndoms landsby Masinandraina på Madagaskar
I forestillingen ”Masinandraina-Solens Øye” formidles inntrykkene og det innsamlede materialet gjennom våre egne historier; som tekst, dans, bilder, musikk og lydmontasjer.
I et unikt samarbeid mellom kunstnere fra Madagaskar og Norge vil disse elementene bli til en forestilling inspirert av komponisten Fartein Valens liv og kunst.
Regi og manus: Sverre Waage.
Komposisjon og musikalsk ledelse: Nils Henrik Asheim
Scenografi og kostymedesign: Olav Myrtvedt
Koreografi: Mia Haugland Habib
Lysdesign: Haakon Espeland
Skuespillere: Hanitra Rasoanaivo og Morten Espeland
Dansere: Gaby Saranouffi og Cecilie Lindeman Steen
Musikere: Rajery, Florian Kellerhals og Nils Henrik Asheim
Produsent: Siri Aavitsland
ET KONTRAPUNKT
Valevåg og Masinandraina. Fartein Valen som komponist, og et barn i en hage på Madagaskar. To punkter i et liv, en avstand, en hukommelse, utgangspunktet for et spill av uavhengige linjer. Symbolisert i dette stykket ved møtet mellom to mennesker.
Om Schönberg, hans forbilde, sa Valen: ”Han behersker sitt kontrapunkt til fulle”. De uavhengige linjene balanserte, bevegelser ble besvart av motbevegelser. Det gamle musikalske systemet ble byttet ut med ideen om tolv likeverdige toner, for uavhengigheten og renheten i linjene, for ”den annen skjønnhet”
Som den eneste norske talsmannen for den atonale musikken gikk Fartein Valen inn i et målbevisst, arbeidsomt og ensomt livsløp. Mannen med den unnskyldende, transparente stemmen talte imot en hel bølge av kunstnerisk nasjonalisme.
Letingen etter den perfekte, rene linje preger notebøkene fra hans siste år, der den samme frasen skrives om igjen, dag etter dag. Her finner vi også temaet til ”Historien om en Moder”, det eneste sporet etter et verk som skulle knytte hans barndom og alderdom sammen.
Eventyrene var en av kildene fra barndommen. Hagen i Masinandraina var befolket av mennesker, natur, lukter og lyder. Det gassiske språket som han fant så melodisk. Folkesangene med sine generøse kurver, horisonten som linjene i åsryggene rundt Masinandraina, med sitt kontrapunkt i landskapet i Valevåg.
”Jeg husker godt da jeg var to år, overfarten til Madagaskar”. Hukommelsen, referansen til strengeinstrumentet Valiha, pirogen som førte familien ut til misjonsskipet, musikeren i baugen som fikk Fartein til å kjenne den første uimotståelige tiltrekning til musikken.
Den lange reisen skilte to verdener. Savn, et tema i hans verk, avstanden og det fjerne. Komposisjonene som aldri munner ut i en konklusjon, men som åpner seg mot en uendelighet. Der den pulserende bølgen blir til lys. Å tolke tiden, kanskje en nøkkel til Fartein Valens stykker.
For det gjelder å se at det skjer i to dimensjoner samtidig. Mens linjene snor seg rundt hverandre, møtes de i vertikale øyeblikk. Valen-musikken må ikke få bli snakkesalig, vi må stanse opp og puste ved klangsøylene, der hvor rommet bakenfor blir antydet.
Derfor har vi valg to pianostykker av Fartein Valen for dette teaterstykket, som blir brettet ut, spilt som korte tverrsnitt, som projeksjoner, før de til slutt får klinge ut. De blir dekomponert i sine enkelte motiver, som et alfabet for et sanselig uttrykk, som danserne arbeider videre på med sine bevegelses-motiver.
Danserne har føttene på bakken, i vibrerende kontakt med Madagaskars røde jord. Den ”store øya” fikk sine musikalske impulser fra Asia, Arabia og Afrika, en sprikende helhet med gjentagelsen som essens. Der musikken går inn i besettende, repetitive transe-formler kan den brukes til å lege nær sagt hva som helst.
Den hardnakkede, besatte gjentagelsen slår også igjennom i ”Nachtstück”, om enn på en annen måte. Verket skal være inspirert av en nattstemning uten lyd i Valevåg. Vi for vår del gikk ut i Madagaskars natt med to mikrofoner og kom tilbake derfra med lyd. Fra forandringens hage.
nha
---
Hvor musikken i stykket stammer fra:
- det som blir spilt på piano solo er Fartein Valens ”Nachtstück” og ”Valse Noble”.
- det som blir spilt på fiolin solo er Nils Henriks variasjoner over Valens tema til ”Historien om en Moder”
- det som blir spilt på valiha er tradisjonell gassisk musikk formidlet av Rajery
- det som Hanitra synger er gassiske folkesanger