I Cello Stories springer musikken ut av impulser fra solisten - kanskje i motsetning til mange andre cellokonserter som starter i orkesteret. Stykket kan sees som en drøm som foregår i cellistens hode. Drømmen blir projisert ut i orkesteret, hvor cellistens impulser blir mangfolgiggjort og noen ganger tar overhånd.
Det er fire "historier" eller drømmer i Cello Stories, med grunnleggende ulik karakter. De representerer fire mentale innstillinger, alt fra det hypnotisk meditative til det hyperaktive. Dette krever ulike fysiske måter å forholde seg til instrumentet på, noe som kanskje vil gjenspeile seg i kroppsspråket til utøveren, eller iallfall i det musikalske uttrykket.
Disse fire historiene er delt opp og innfelt i hverandre. Først hører man tydelig hvordan den ene avløser den andre, men mot slutten tar de farge av hverandre og flyter mer eller mindre sammen.
Cello Stories ble skrevet i 2009 og revidert i 2015.