This piece is written specially for the 100th years commemoration concert of composer and choir conductor Knut Nystedt. The Norwegian Soloists' Choir were on stage together with the string orchestra Ensemble Allegria. Among the audience were seated the Concentus choir and former members of the Soloist choir.

The sound samples played in the piece are excerpts from a TV interview with Knut Nystedt, Norwegian Broadcasting 1990.

------

KOMMENTAR TIL KONSERTPROGRAMMET:

Dette bestillingsverket er i all enkelhet en hyllest til Knut Nystedts lek med stemmer.  Nystedt kjente koret som sitt eget instrument, og hadde en utpreget glede av å bruke det til slående effekt. Min hyllest er å leke litt videre med dette.

Publikum vil kjenne igjen fragmenter av verk som er sunget tidligere på konserten, og høre at de endrer musikalsk funksjon. Det er gleden ved transformasjon - alt kan bli til noe annet. Slik fortsetter det samme arbeidet som Knut Nystedt gjorde, i form av en videre utforsking og jakt på ny mening.

Det var Grete Pedersen som spurte meg om å skrive en collage eller lydmontasje til denne anledningen, noe som kunne trekke linjer mellom fortid og nåtid i Nystedts musikk og korarbeid. Jeg tenkte at dette må bli et overskudds-verk, upretensiøst,  som kan realiseres på kort prøvetid og utgjøre det lille ekstra på programmet en dag hvor sterke opplevelser og følelser er i sving. Men det som i utgangspunktet virket enkelt, viste seg typisk nok å være mer utfordrende.

Det løsnet når vi fikk tilgang til et TV-intervju fra NRK. Dette er Nystedts avskjedsintervju fra 1990, hvor han oppsummerer mye av sin virksomhet. Herfra har jeg tatt meg den frihet å klippe ut setninger og ord som jeg synes karakteriserer hovedpersonen.

Når ord tas ut av tiden og blir til lydobjekter, skapes en tveeggethet mellom mening og klang. Denne spenningen er kjernen i verket. Biter av setninger møter biter av korverk, og på denne måten snakker Nystedt med seg selv og sitt arbeid.

Tittelen er et ordspill på "Pål sine høner", et kjent og kjært korarrangement av Nystedt. Så peker det på alle stemmer som på en eller annen måte er blitt fostret og dannet av Knut. På denne konserten er de her, både gamle og nye. Men det er første gang de får musisere sammen med Knut sin egen stemme, på denne måten.

Det har vært en glede og ære å få bidra med denne lille signaturen, i respekt for en dirigent og komponist som har betydd så mye.