A new interpretation of Edvard Grieg's Slåtter (Peasant dances), opus 72.
Håkon Asheim, hardanger fiddle, and Nils Henrik Asheim, piano.

A journey through Grieg’s opus 72 intertwined with the original “Slåtter” dances on the Hardanger violin

Contrary to the common performances where the piano and violin versions are played alternatively, this one dares to let the two worlds bleed into eachother. Composed, de-composed and improvised. Two instruments that were supposed not to sound well together.

The premiere of the first part of the project took place in Stavanger Cathedral during Stavanger International Chamber Music Festival, august 12 2008. It has later been developed to a full length concert programme.

-----

En ny versjon av Griegs slåtter opus 72 der fele og piano krysser hverandres veier og leder Grieg ut i improvisatoriske sidespor. Håkon Asheim, hardingfele  /  Nils Henrik Asheim, klaver.

Edvard Grieg skrev sine Slåtter opus 72 med utgangspunkt i Johan Halvorsens nedtegnelser av 17 feleslåtter, slik han hadde hørt dem spilt av Knut Johannessen Dahle. I brødrene Asheims prosjekt spiller fela noen av de originale slåttene i original form, og det blir også tatt med varianter av slåttene fra Valdres-tradisjonen, og i enkelte tilfeller slåtter som ikke er direkte varianter, men stilmessig, rytmisk eller melodisk beslektet.

Griegs klaverversjoner og feleslåttene spilles delvis over hverandre. Her blir Griegs klaversats noe forenklet for å tilpasses felas klang og tonalitet. I andre partier blir begge instrumenters musikk dekomponert til fragmenter og gjort til gjenstand for improvisasjon.

Målet er å finne det mest uttrykksfulle i begge musikksjangere og la dem befrukte hverandre. Det improvisatoriske elementet gjenspeiler ideen om å løse opp originalmusikken for å vise at det finnes flere muligheter for å sette ting sammen. En nytolkning kan også innebære å komponere videre på det som Grieg satte igang, og kanskje nettopp på den måten komme i berøring med det som kalles "komponistens intensjon", sett i vår tids kontekst.

Programmet er blitt utviklet over lang tid, fra en 25 minutter lang versjon uroppført under Stavanger Kammermusikkfestival i 2008 og senere utvidet til lengre og lengre versjoner på andre konsertsteder, fram til dagens versjon som inneholder samtlige 17 slåtter.

Etter uroppførelsen skrev Berliner Zeitung:

”... Plutselig fikk man opplevelsen av den lykkefølelsen det er å leve innlemmet i den store kontinuiteten, som spenner en bue fra folklore via Grieg til jazzen og samtidskunsten, uten alle brudd, arven av de hemninger og hindringer som rammet Mellom-Europa. Strålende hvitt lys falt inn gjennom et sidevindu i domkirken. Det fins visse øyeblikk i livet hvor alle solemerker er i riktig posisjon og vil en vel.”

Stavanger Aftenblad skrev:

”...Lekkert, naturlig og elegant var det. Dette er musikarar som verkeleg har sett inn til kjernen av musikken og gjort den til sin eigenm, og som formidlar den på ein overbevisande og engasjerande måte. Dette må vi få meir av!”

Recordings from Stavanger Chamber Music Festival, 2008 (NRK):
Bruremarsj etter Myllarguten

Jon Vestafæs springar

Gangar etter Luråsen

Røtnams Knut, halling

Tussebrurefæra på Vossevangen